Et godt besøkt Byscenen fikk onsdag kveld servert den første av hele fem kvelder på rad med Kings Of Thrash, med norske Under The Oak som support. Og skal resten av uka fortsette slik, er det bare å spenne fast nakkemusklene.

Under The Oak hadde ingen planer om å være et band man bare sto og ventet seg gjennom. Gutta ga absolutt alt fra første riff og fikk raskt både temperaturen og allsangen opp i lokalet. Låter som «Loyal to the Core», «Grim Reaper», «Walls of Pain» og «Rattus Norvegicus» satt som de skulle, før de også dro fram Anthrax-klassikeren «Metal Thrashing Mad». En svært passende tittel på det som etter hvert utspilte seg foran scenen. Solid levert – og en glimrende oppvarming.

Så var det tid for David Ellefson & co. i Kings Of Thrash. Det er lett å avfeie konseptet som et slags Megadeth-coverband med tidligere medlemmer, men på Byscenen viste de ganske ettertrykkelig at det er langt mer liv i dette enn som så. Hovedretten var «So Far, So Good… So What!», fremført i sin helhet, og låter som «Set the World Afire», «Mary Jane», «502», «Hook in Mouth» og selvfølgelig «In My Darkest Hour» låt akkurat så skitne, aggressive og herlig 80-talls som man kunne håpe på.

I tillegg fikk vi flere perler fra Megadeth-katalogen, blant annet «Rattlehead», «The Conjuring», «Peace Sells» og «Tornado of Souls». Og jaggu snek de ikke inn en Iron Maiden-cover også. Det hele ble levert med spilleglede, tyngde og en herlig følelse av at dette ikke bare handler om nostalgi – disse låtene lever fortsatt.

Første kveld av fem er unnagjort. Fire igjen. Det er bare å glede seg.

Jan Erik Johansen