Aura Noir & Obliteration
Som et band som styres mot thrash-kjennere med active sinn et ondt indre, står Aura Noir på spissen av metallens definitive sjanger – i en tid hvor undergrunden virker helt overfylt av band. De norske fanebærerne innen thrash trer ikke nålen mellom villskap og sofistikasjon mindre enn de tramper tungt på sjangeren, som et fossefall av dritt øser de over mindre aktører med et hvert ulmende krater av et album.
Med Aura Noire – en tittel som ganske distinkt minner om deres bandnavn – kverner Aura Noir seg gjennom noen av de mest forfriskende, samt nostalgiske, låter thrash-metallen har noen sinne hørt. Albumet åpner med kanskje et av de mest retrospektive riff, som etter hvert slår deg rundt en kollbøtte og inn i en vanvittig dissonant og oppslukende atmosfære av Aura Noir. De høyttalende og brennende ropene til Aggressor limer det ellers ganske varierte og lekne gitar- og trommematerialet sammen, som topper seg i den sanne essensen som er Aura Noir!
Den første innspillingen av Aura Noir skjedde i vinteren 1994, først som et supplementerende utløp for den ytterst kreative og uslokkelige Aggressor. Kanskje lite overraskende fra en kar med de radikale og eksperimentelle legendene som Ulver og Ved Buenes Ende på sin portfolio. 1994s demo er forstyrrende og manisk i tonen, stilistisk rastløs og eklektisk, men med en sterk og distinktiv musikalsk preferanse. Samtidig som de uensartede ideene som presenterte seg i denne demoen kom til å bli videre utforsket og perfeksjonert av Aggressor senere via Ved Buens Ende og Virus, ser Aura Noirs sanne formål ut til å bli endeløst utviklet inn mot et distinkt og sjangertro paradigme i thrashen.
Nå, etter å ha befestet og ladd thrashmetallens grimmeste tradisjoner til den internasjonale undergrundens groteske fornøyelse, kommer «det Styggeste Bandet i Verden» ut med sin sjette full-lengder via Indie Recordings – den semi-selvtitulerte skiva Aura Noire. Uten noe pynt eller dilldall understreker albumet bandets potens som en power-trio, og forsterker deres forrang i thrashmetallens primale galleri. Aura Noire maner frem tyngden til Venom, allsidigheten til Voivod og storslagenheten til Aura Noir.
Obliteration
«Cenotaph Obscure is the fourth album from Norway’s death metal custodians OBLITERATION. Following their now classic Nekropsalms (2009) and the harrowing Black Death Horizon (2013), the latest offering further expands on the quartet’s trademark sound; lead heavy oldschool death metal with distinct flavours of both doom and black metal. Inventive yet never difficult to grasp, technical without wankery and obscure without being diffuse, OBLITERATION are masters at their craft. Cenotaph Obscure was recorded in Studio Cobra, Stockholm with Martin «Konie» Ehrencrona at the helm, lending the album an organic yet in your face production. In perfect keeping with the music, the lyrics deal with dystopic, apocalyptic themes, extinct civilizations and interdimensional portals etc. With Cenotaph Obscure, OBLITERATION cement their status as leaders in the Norwegian death metal scene, delivering a grizzly yet flawless monument to Death metal the way it was meant to be; obscure, ominous and unpredictable.»
– Einar Sjursø ( Virus, Infernö. Duplicate Records)