Rock Hard Festival Greece 2026 – dag 2

ROCK HARD FESTIVAL GREECE 2026 – DAG 2

Den greske sola var fortsatt med oss da dag to av Rock Hard Festival Greece gikk i gang, og nok en gang dannet været en perfekt ramme rundt en hel dag med heavy metal.

Greske Dreamlord åpnet ballet med god, gammeldags thrash, før Frank Blackfire og trioen hans skrudde thrashfaktoren ytterligere opp. Det ble et friskt og energisk sett under den stekende ettermiddagssola, med klassikeren «Agent Orange» som et personlig høydepunkt. Trioen fikk definitivt fart på publikum til tross for varmen.

Temperaturen steg ytterligere da Blaze Bayley, med Absolva i ryggen, entret scenen med sitt Iron Maiden 30th Anniversary-sett. Et utvalg klassisk Maiden-materiale ble blandet med «Born as a Stranger» fra Blazes egen katalog, og hans umiskjennelige stemme og kompromissløse innsats sørget for nok en konsert som ble svært godt mottatt.

Da dagslyset sakte måtte vike for kveldsmørket, eksploderte Dirkschneider ut av startblokka med «Fast as a Shark». Med et låtmateriale av dette kaliberet er det vanskelig å trå feil. «Metal Heart», «Princess of the Dawn» og selvfølgelig «Balls to the Wall» fikk publikum til å synge av full hals. Peter Baltes var fortsatt fraværende mens han kommer seg etter skade, men bandet leverte uansett en kraftfull hyllest til den klassiske Accept-katalogen.

Brasilianske Angra fikk æren av å avslutte festivalen, på turné for å markere 30-årsjubileet til Holy Land. Albumet ble fremført i sin helhet og viste nok en gang hvor godt kombinasjonen av progressiv metal, brasilianske elementer og sterke melodier har tålt tidens tann. At Kiko Loureiro var tilbake, gjorde anledningen ekstra spesiell, og da han ble introdusert under konserten, ble han møtt av enorm jubel fra publikum. Med «Rebirth» og «Nova Era» blant de øvrige høydepunktene sørget Angra for en storslått og emosjonell finale på to minnerike dager i Athen.

En stor takk må avslutningsvis gå til promotørene Sakis Fragos og Michael Ivarsson for å ha satt sammen en så flott festival. Fantastisk musikk, god stemning og to dager som minnet oss på akkurat hvorfor vi elsker denne musikken og miljøet rundt den.

La oss håpe dette bare var begynnelsen – vi ser svært gjerne Rock Hard Festival Greece tilbake i 2027!

Jan Erik Johansen

Dag 1

Rock Hard Festival Greece 2026 – dag 1

ROCK HARD FESTIVAL GREECE 2026 – DAG 1

Den andre utgaven av Rock Hard Festival Greece ble sparket i gang på Technopolis midt i Athen. Sol, blå himmel og et entusiastisk publikum ga den perfekte rammen rundt en hel dag med heavy metal.

Greske Leatherhead satte festen i gang, før de irske veteranene Primordial fulgte opp med sin karakteristiske mørke og episke atmosfære. Deretter var det tid for svenske Morgana Lefay, som gjorde en svært etterlengtet retur til Hellas, åtte år etter at de spilte her i 2018.

Stratovarius tok oss med på en herlig reise tilbake til 90-tallet, og for en samling låter! Paradise, The Kiss of Judas, S.O.S. og Black Diamond kom som perler på en snor, før allsangvennlige Hunting High and Low sørget for en perfekt avslutning.

Men det aller mest spesielle øyeblikket var spart til slutt. Blood Fire Death leverte en mektig og episk hyllest til Quorthon og musikken til Bathory. Scenen var fylt med representanter fra den svenske og norske black metal-eliten, med Ihsahn på gitar og vokal gjennom hele konserten.

Og som om ikke det var nok, dukket tidligere Bathory-bassist Frederick Melander opp på scenen under flere av låtene. Dermed fikk konserten også med seg en ekte bit av Bathory-historien.

Med klassikere som A Fine Day to Die, Enter the Eternal Fire, Born for Burning, Call from the Grave, Raise the Dead, Sacrifice, Woman of Dark Desires og til slutt monumentale Blood Fire Death, ble dette langt mer enn bare en tributekonsert. Det ble en mektig feiring av Quorthons arv og den enorme innflytelsen Bathory har hatt på generasjoner av ekstrem metal.

En episk avslutning på en fantastisk første dag i Athen. Blood. Fire. Death.

Jan Erik Johansen

Dag 2

Brynerocken 2026

BRYNEROCKEN 2026 – 15 ÅR MED ROCK PÅ BRYNE Brynerocken kunne i år feire sitt 15-årsjubileum, og vel 400 sjeler fant veien til den koselige festivalen hver dag. To dager med en fin blanding av norsk og internasjonal rock og metal gjorde jubileumsutgaven til nok en trivelig helg på Bryne.

Fredagen startet med Dimmu Bongir, før Zebulon dro tempoet ned og tyngden opp med blytung doom metal. Sworn leverte melodisk metal med kraft og energi, mens britiske Countless Skies sto for kveldens mer atmosfæriske og progressive innslag. Til slutt viste veteranene i Threshold hvorfor de fortsatt regnes blant de virkelig solide navnene innen progressiv metal, med blant annet Slipstream, Mission Profile og Small Dark Lines på setlisten.

Lørdagen åpnet Fifty, etterfulgt av Lektagon og energiske Fight the Fight, før Liv Kristine inntok scenen og leverte smakebiter fra hele sin lange karriere, med både tyngde, melodi og den karakteristiske stemmen i sentrum.

Til slutt var det Borknagar som fikk æren av å avslutte årets Brynerocken. Fra den mektige åpningen med Nordic Anthem, via vakre Voices, til avslutningen med Winter Thrice, leverte bandet en storslått og verdig finale på festivalens 15-årsjubileum.

Brynerocken er ikke Norges største festival, men nettopp den intime stemningen, nærheten mellom band og publikum og den gode atmosfæren gjør festivalen til noe helt eget. Gratulerer med 15 år – vi håper på mange flere!

Jan Erik Johansen

Hollywood Vampires – Barclays Arena, Hamburg, 30. august 2026

Hollywood Vampires – Barclays Arena, Hamburg, 30. august 2026

Hollywood Vampires inntok Barclays Arena i Hamburg foran et godt besøkt, men ikke helt utsolgt hus. Med Alice Cooper, Joe Perry, Johnny Depp og Tommy Henriksen i front fikk publikum en solid dose klassisk rock, egne Vampires-låter og en lang rekke hyllester til gamle helter.

Alice Cooper var naturligvis sjefen på scenen og sto for hovedtyngden av vokalen, men denne kvelden fikk alle fire stjernene slippe til bak mikrofonen. Joe Perry tok blant annet hånd om Aerosmiths «Bright Light Fright», Tommy Henriksen fikk sin stund i rampelyset med AC/DC-klassikeren «Highway to Hell», mens Johnny Depp sang blant annet «Heroes», «People Who Died» og «The Death and Resurrection Show».

Og selv om Cooper er den ubestridte frontmannen, var det liten tvil om hvem som fikk kveldens største jubel – Johnny Depp. Hver gang han beveget seg frem mot scenekanten steg lydnivået i arenaen betraktelig.

Musikalsk ble det en underholdende reise gjennom rockhistorien, med blant annet «I’m Eighteen», «Baba O’Riley», «Roadhouse Blues», «Walk This Way» og selvfølgelig «School’s Out», denne gangen flettet sammen med Pink Floyds «Another Brick in the Wall». Bandets egne «Raise the Dead», «My Dead Drunk Friends» og «Who’s Laughing Now» sørget samtidig for at det ikke bare ble en kveld med coverlåter.

Hollywood Vampires er først og fremst fire rutinerte rockestjerner som koser seg med musikken de elsker – og akkurat den spillegleden smittet godt over på publikum i Hamburg. En uhøytidelig, nostalgisk og svært underholdende kveld med Alice Cooper som sjefen – men Johnny Depp som publikumsfavoritten.

Jan Erik Johansen

Plumbers From Hell 2026

Plumbers From Hell Festival 2026 – Glenghuset, Sarpsborg : For sjette gang ble Plumbers From Hell Festival arrangert på Glenghuset i Sarpsborg, og nok en gang var det duket for en kveld viet tung musikk, godt humør og lokal metal. Årets utgave hadde fire band på plakaten – Darktrail, Camelio, Aspherium og Invasion – alle med røtter i Østfold. Et fint bevis på at man slett ikke trenger å reise langt for å finne kvalitetsmetal.

Darktrail fikk æren av å åpne festivalen og sørget for en solid start på kvelden. Bandet leverte et energisk og tight sett og fikk raskt liv i publikum på Glenghuset. En fin åpning som satte standarden for resten av kvelden.

Camelio fulgte opp og dro uttrykket i en mørkere og tyngre retning. Tunge riff, bra trøkk og en intens fremføring sørget for at både nivået og temperaturen fortsatte å stige. Et band som absolutt kledde den intime scenen på Glenghuset.

Aspherium tok oss deretter over i et mer progressivt og teknisk landskap. Melodier, tyngde og brutale partier ble sydd godt sammen, og bandet fremsto både samspilt og imponerende tight. Her var det nok av detaljer å gripe fatt i, samtidig som låtene beholdt kraften og energien.

Til slutt var det Invasion som fikk oppgaven med å avslutte den sjette utgaven av Plumbers From Hell. Her beveget vi oss over mot klassisk heavy metal, glam og hardrock, med store refrenger, fete riff og herlig 80-tallsattitude. Bandets egen betegnelse «Power Glam Metal» passer godt, og Invasion sørget for en energisk og publikumsvennlig finale på kvelden.

Dermed kunne Plumbers From Hell Festival bokføre nok en vellykket utgave. Fire Østfold-band med ganske forskjellige musikalske uttrykk viste samtidig hvilken bredde som finnes i den lokale metalscenen. Plumbers From Hell er et ujålete, intimt og sympatisk arrangement med musikken og miljøet i sentrum – akkurat slik en liten metalfestival skal være.

Seks utgaver unnagjort – måtte rørleggerne fortsette å holde helveteskrana åpen!

Jan Erik Johansen

Trveheim dag 2

Trveheim Festival 2026 – dag 2

Solen varmet godt i Hallbergmoos denne lørdagen, og stemningen og smilene var om mulig enda varmere enn dagen før. Andre og siste dag på Trveheim ble rett og slett en herlig avslutning på festivalen. Noe av det mest positive med dagen var å se at det virkelig gror godt i den tradisjonelle heavy metal-undergrunnen. Zepter, Speedclaw, Power Surge og Aquilla stilte med ungdommelig pågangsmot, masse energi og en tydelig kjærlighet til klassisk heavy metal. Spesielt Zepter og Speedclaw imponerte og viste at det absolutt finnes en ny generasjon som er klar til å føre arven videre. Svenske Helvetets Port gjorde også sine saker meget bra og skrudde stemningen ytterligere noen hakk opp. Men da vi nærmet oss oppløpssiden, var det veteranenes tur til å vise hvem som fortsatt kan dette aller best.

Amerikanske Glacier leverte et kraftfullt og energisk show og fikk kanskje dagens sterkeste respons fra publikum. Her var det massiv headbanging, allsang og knyttnever i været – akkurat slik tradisjonell heavy metal skal oppleves. De nederlandske veteranene Picture fulgte meget godt opp, før Dead Lord serverte sitt herlig swingende og Thin Lizzy-inspirerte hardrock-sett. Det ble også plass til både Thin Lizzy og Judas Priest covere på veien – en kombinasjon som selvfølgelig fungerer utmerket på Trveheim. Så var det Q5 som fikk æren av å sette punktum for årets festival. Og for en avslutning! Klassikerne kom som perler på en snor, med blant annet Pull the Trigger, Missing in Action, Lonely Lady og selvfølgelig Steel the Light. Stemningen var elektrisk før bandet satte et siste, heftig punktum med Led Zeppelins “Rock and Roll”.

Dermed var Trveheim 2026 historie. To dager med tradisjonell heavy metal, gamle helter, nye bekjentskaper, kalde øl og ikke minst den helt spesielle, familiære atmosfæren som gjør denne lille festivalen så hyggelig. Rundt 800 metalheads, én scene og masse kjærlighet til musikken – noen ganger trenger man faktisk ikke mer enn det. Takk for denne gang, Trveheim. See you again!

Jan Erik Johansen

Dag 1

Trveheim dag 1

Første dag på Trveheim 2026 Den niende utgaven av hyggelige Trveheim er i gang i Hallbergmoos – en herlig liten NWOTHM-fest hvor rundt 800 headbangere samles rundt kjærligheten til tradisjonell heavy metal.

Festivalen har kun én scene, og den er innendørs – noe som passet utmerket denne fredagen, da regnet tidvis bøtta ned utenfor.

Dagen bød på Barracuda, Templar, Writhen Hilt, Wildhunt, Century, Stormwitch og Tyrann. Planlagte Martin Turner måtte melde avbud, men danske Alien Force steppet inn på kort varsel – og viste seg definitivt jobben verdig med en bunnsolid fest av en konsert.

Century og Stormwitch var også blant dagens høydepunkter, før Tyrann satte punktum for en lang og meget hyggelig første dag.

God metal, kald øl, gamle og nye venner og den familiære atmosfæren Trveheim er kjent for.

Jan Erik Johansen

Kings of Thrash + Under The Oak 19.august 2026

Et godt besøkt Byscenen fikk onsdag kveld servert den første av hele fem kvelder på rad med Kings Of Thrash, med norske Under The Oak som support. Og skal resten av uka fortsette slik, er det bare å spenne fast nakkemusklene.

Under The Oak hadde ingen planer om å være et band man bare sto og ventet seg gjennom. Gutta ga absolutt alt fra første riff og fikk raskt både temperaturen og allsangen opp i lokalet. Låter som «Loyal to the Core», «Grim Reaper», «Walls of Pain» og «Rattus Norvegicus» satt som de skulle, før de også dro fram Anthrax-klassikeren «Metal Thrashing Mad». En svært passende tittel på det som etter hvert utspilte seg foran scenen. Solid levert – og en glimrende oppvarming.

Så var det tid for David Ellefson & co. i Kings Of Thrash. Det er lett å avfeie konseptet som et slags Megadeth-coverband med tidligere medlemmer, men på Byscenen viste de ganske ettertrykkelig at det er langt mer liv i dette enn som så. Hovedretten var «So Far, So Good… So What!», fremført i sin helhet, og låter som «Set the World Afire», «Mary Jane», «502», «Hook in Mouth» og selvfølgelig «In My Darkest Hour» låt akkurat så skitne, aggressive og herlig 80-talls som man kunne håpe på.

I tillegg fikk vi flere perler fra Megadeth-katalogen, blant annet «Rattlehead», «The Conjuring», «Peace Sells» og «Tornado of Souls». Og jaggu snek de ikke inn en Iron Maiden-cover også. Det hele ble levert med spilleglede, tyngde og en herlig følelse av at dette ikke bare handler om nostalgi – disse låtene lever fortsatt.

Første kveld av fem er unnagjort. Fire igjen. Det er bare å glede seg.

Jan Erik Johansen

Midgardsblot dag 4

Fjerde og siste dag på Midgardsblot fikk til og med værgudene med på laget. Et kort regnskyll, etterfulgt av bulder og brak fra oven, gjorde sitt for stemningen – Tor måtte selvfølgelig svinge hammeren en siste gang før festivalen kunne takke for seg. Det er også godt å se at det spirer og gror i den tyngre delen av musikklivet. Tyrrany, Leperpest, Mystery og Mortal Fear viste alle ungdommelig sult, energi og entusiasme, og minnet oss om at morgendagens metalscene allerede står og hamrer på døra. Så var det veteranenes tur. Koldbrann og Einherjer leverte begge med tyngde, autoritet og fantastiske liveshow – band som vet nøyaktig hvordan en festivalscene skal erobres. For min del fikk Saxon æren av å sette punktum. Og for et punktum! En episk oppvisning i klassisk heavy metal, fylt av riff, allsang, spilleglede og låter som har overlevd flere generasjoner. Noen ganger er det ingen grunn til å gjøre ting mer komplisert enn de er: De eldste er fortsatt best. En verdig avslutning på fire dager med Midgardsblot – Valhall kan vente til neste år

Jan Erik Johansen

Midgardsblot dag 3

Truende skyer og lett regn innledet tredje dag på Midgardsblot, men værgudene ville det annerledes, og etter hvert utviklet dagen seg til å bli både strålende og varm. Inne i Gildehallen åpnet norske Cutthroat, som feirer 25 år som band i disse dager, ballet med en solid dose dødsmetall. Senere skulle både Angell og Voidspire levere strålende konserter på samme scene. Ute fikk Backstreet Girls, med sin nye vokalist, raskt rockefoten i gang med sin uimotståelige boogierock, før I Am Morbid og David Vincent dro frem gamle schlagere fra Morbid Angel-katalogen. Vreid viste deretter at tilliten de hadde fått var høyst fortjent og leverte en massiv dose sogne-metal. Nargaroth hadde på sin side klart å ankomme festivalen uten verken sceneantrekk eller instrumenter. Med lånt utstyr og sola som et noe uvanlig bakteppe ble det likevel en strålende black metal-konsert. Norske Gehenna ble også et av kveldens klare høydepunkter. Sist, men definitivt ikke minst, fikk partybandet Turbonegro æren av å sette punktum for dagen – og gjorde det med bravur.

Jan Erik Johansen